Lagkamptrening!

I dag var Runa og jeg i Drammen, og hadde en super trening med det som skal bli tollerlagkamplaget vårt i september. Foreløpig svever det litt i det blå akkurat hvilke hunder laget vil bestå av, men vi skal i alle fall ha morsomme treninger sammen fram til da!

Den første treningen var på Drammens tak. Etter en lang spiraltur opp Spiralen møttes vi på en parkeringsplass med masse plass, gikk 2 minutter inn i skogen og tok en lang ro ved sekken på en åpen plass for å bli kjent. Hundene fikk roe seg ned, bundet til trærne rundt oss, og det greide de fint, bortsett fra Riga som syntes dette var noe herk. Hun trenger sitte hos Runa for å roe seg, men da gikk det bra.

Når vi var ferdige med «runden» og hundene hadde roet seg, gikk vi litt lenger inn i skogen. Den opprinnelige planen for dagen – vannmarkering – ble utsatt litt fordi Ronja ikke helt er til å være med når noen har det moro i vannet. Vi startet i stedet med markeringer på land. Området vi var i var helt supert, og veldig vakkert – åpen skog der bakken var dekket av blåbærris og hvitveis!

Vi trente på det jeg kaller «Roar Børresen»-øvelsen, der man går mye fot, markerer, snur og går fot igjen, markerer, snur og går fot igjen – og henter den første markeringen, snur og går fot igjen, og henter den andre markeringen. Slik fortsetter man så lenge man orker, og hunden er med. Poenget er å trene fot, bryte forventninger, og trene opp markeringsevnen.

Selvsagt var kameraet med, men denne gangen var jeg mer opptatt av trening enn fotografering, og resultatet ble deretter. Bare to brukbare bilder…

Ronja venter på tur, i bakgunnen skimtes terrrenget vi trente i - vakkert!

Tone og Dina - de to har skikkelig fin kontakt!

Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.

Årets første bad!

I dag har Ronja hatt det kjempemoro, vi har trent med tøyposer igjen, og hun har brukt sjansen til å teste badetemperaturen i Bogstadvannet.

Knallmoro - bogstadvelig talt.

Jeg var sjåfør for Runa som skulle på småkurset grunnapport med Jan Foss. Ronja ble selvsagt med, dummier i sekken, og fant en fin plass på jordet.

Mål for dagen - fottrening, med dummyapportering som belønning.

Jeg la ut tre dummier i god vinkel, godt synlig så damen ikke skulle være i tvil om hva som ville bli belønningen. Så satte vi i marsj, fot, feil på alle snusinger i bakken, og ros når hun gikk oppmerksomt ved siden av meg.

Etter kort tid var hun så fokusert at det var klart for apportering. Da hadde vi glemt hvor dummien var, gitt! Først på tredje forsøk fikk vi inn riktig dummy. Hmmm. Det får bli fremadsending istedet. Ny runde med fotgåing, men da var Ronja lei,  og i en vending brukte hun sjansen da hun var bak ryggen min til å stikke avgårde - til roklubben, som hadde flere båter ute. Heldigvis skjønte hun raskt at dette ikke var så moro, trolig også fordi muttern sto og kokte ved vannkanten. Men hun rakk å bli gjørmete fra topp til tå, så vi måtte arrangere et lite ekstrabad for å få av søla.

Men jeg gir ikke opp bare pga en liten avstikker, så vi fortsatte øvelsen, men med litt mer årvåkenhet hos mor. Det gikk riktig så fint, jeg greide belønne riktig og bare når hun var i arbeidsmodus, og på den måten klarte jeg både få arbeidsmoduset raskere på, og strekke det lenger for hver gang.

Så til tross for et ureglementert bad var jeg godt fornøyd med treningen.

Etterpå gikk vi tilbake til kursgjengen, og fotograferte de ivrige jaktkameratene in spe. Mye moro å se på, imponerende rolige hunder, og mange gode råd å ta med seg fra Jan Foss. Tipper vi ser mer av denne gjengen framover!

Flere bilder på www.flickr.com/linnbj

Jan Foss

Riga apporterer




Runa og Riga


Hanne og Sunniva




Riga

1. mai 2011 En hyggelig dag i Moss

May inspirerte meg til å melde meg på LP-prøve i Moss 1. mai, og hun har også fått meg med på treninger og kurset med Rosita. Vi trente jo veldig mye i vinter og skulle egentlig stilt på Flateby i januar, da Ronja ble så dårlig og ble operert i stedet. Men det har dessverre ikke blitt så mye trening i det siste, bortsett fra kurset med Rosita og et par treninger med May har jeg vært heller usystematisk.

Men jeg bestemte meg for at jeg kunne jo stille, og ha som mål at Ronja skulle ha det moro i ringen, og så lære mest mulig om hva som skjer når vi er på prøve.

Likevel lurte jeg fælt på hvorfor jeg driver med dette her, når klokka ringte 0630 i dag tidlig, og nervøsiteten slo ut i full blomst. Men vi kom oss av gårde, til det som skulle bli en veldig hyggelig dag, der jeg lærte masse. Men noen premiering ble det ikke, så mange 0’er tror jeg det nesten aldri har blitt delt ut…..



Vi var startende nummer 15, og endte i tredje fellesdekk. Mens vi ventet trente vi litt ved siden av ringen, men satt mest og så på. Det var veldig mange flinke ekvipasjer, og til tider syntes jeg dommeren virket streng, men skalaen skal vel brukes. Når det var fellesdekk var jeg rimelig trygg da vi gikk inn i ringen, dette har hun vært skikkelig flink til på trening, så jeg forventet egentlig ingen problemer. Men hun ble plutselig veldig fokusert på en hund som passerte på utsiden av ringen, så jeg brukte en del tid på å få henne til å følge med på meg i stedet. Det ga meg et forvarsel som dessverre ville stemme.

Tannvisningen gikk greit – 10 poeng. Og fellesdekken så også ut til å gå bra, men så bestemte Ronja seg for at border collien ved siden av var fryktelig kjekk, så han ville hun hilse på. Rett ut og 0 på oss. Heldigvis ble borderen liggende, så vi ødela ikke noe for ham.

Så var det ny runde med venting, og oppvarming til vi skulle inn. Det var et slit å få Ronja på nett når vi varmet opp. Mosselukta og en slette full av hunder var utrolig spennende, og da syntes hun det var lite poeng i å fokusere på en nervøs mutter. Men vi greide det da til slutt, og rett før vi skulle inn i ringen var hun virkelig fin og oppmerksom på meg. Men så ble det alvor, og motivasjonen falt helt. Hun var ikke på nett, diltet etter, og dommeren syntes det mest så ut som hun var på tur. Hun går faktisk penere på tur enn det hun gjorde i ringen i dag.

Der og da bestemte jeg meg for at nå får poeng være poeng, her skal vi prøve å få dette til å bli moro! Jeg ble en veldig aktiv og positiv fører, noe som førte til førerfeil på alle øvelsene, fordi jeg beveget føttene når jeg skulle stått i ro. Så 0’ene raste inn, selv om Ronja gjorde en relativt grei innsats. Av positive erfaringer var at hun faktisk hoppet over hinderet, og ikke løp rundt, til tross for alt for liten trening på det. Stå under marsj gikk også greit, og hun flyttet seg ikke rundt slik hun har gjort før. På begge disse øvelsene var det min fotflytting som førte til 0. På innkallingen vær jeg veldig aktiv; ekstra kommando både verbalt og med armer og beina i bevegelse – en klar 0, men Ronja kom inn i grei fart.

 Jeg lærte til neste gang at det ikke er noe poeng i å bruke hele kroppen i øvelsene – det gir bare unødvendige førerfeil, og hjelper ikke på Ronjas motivasjon likevel. Førerfeil gir 0, og jeg blir jo ikke i bedre humør av å se alle 0ene. Trivselen hennes i ringen må jeg få opp på annen måte. Sannsynligvis preger jeg henne veldig, og når jeg er nervøs blir hun dempet. Så der får jeg heller delta på flere prøver, så jeg blir met rutinert og mindre nervøs. Jeg må også bli flinkere til å bruke meg selv som ”leke”, og  huske å lage en rutine på lek uten ball først, og så plutselig ta opp ballen. Målet er å skape en forventning som gir økt motivasjon.

Likevel ble det en hyggelig dag, mange koselige hundemennesker å prate med, veldig hyggelig å sitte sammen med May og Inger Marie og Stig utenfor ringen, og man får jo tips og info om treninger og aktiviteter som skjer i klubbene. Og veldig moro at Inger Marie greide opprykket med Lukas, det har de jobbet for lenge, gratulerer!



Hvitveisen blomstrer i Moss



May får kritikken av dommeren etter fellesdekken


Sitt opp, Lukas!




Sitt opp, Kira!