Verdens beste turkompis

Selv om jeg ikke trener Ronja for å delta på jaktprøver, har vi ofte med noen dummier i sekken. I helgen har vi trent på feltsøk, som nok er det morsomste hun vet. Artig å se henne søke og søke, ikke så veldig effektivt og systematisk, men hun jobber. Vi har funnet oss noen fine plasser i Østmarka, disse bildene er tatt ved Nøklevann på lørdag. Fint sted å sitte med matpakka og se utover vannet, og på veien er det bra plasser å trene. Og selvsagt deler vi matpakka på tur!

I dag var vi øst for Solberglivann, oppe på fjellet der er det åpent og fint. Flott sted å trene felt, med god oversikt over hvor hun er i terrenget. Vi hadde en koselig tur, det er flott i skogen nå om høsten. Fant noen små traktkantareller, det lover godt for soppturene framover. Snart blir det vel også så kaldt at vi kan fyre opp et bål. Jeg liker høsten, jeg.

Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.

Ronja er 8 år i dag!

Verdens beste Ronja fyller 8 år i dag! Hun er en egenrådig hund som vet best selv, en fantastisk turkamerat, har lært meg masse om å ha hund og jakttrening, og har dermed skaffet oss mange gode venner i jaktmiljøet. Hipp hurra for Ronja!!

Fototur

Været var så utrolig fint på morgenen i dag, så jeg var raskt ute med kameraet på tur med Ronja. Hun fikk mye sitt og vente-trening, mens jeg fotograferte....

Hun fikk et par dummier for moro skyld, men trening vil jeg vel ikke kalle det :)

Fotobloggen viser bilderesultatene, her er Ronja som venter tålmodig.

Sist søndag - tur og trening

Runa og jeg var på tur sist søndag, men det tok sin tid før jeg fikk sett på bildene. Været var herlig, og fortsatt lite snø i marka. Denne helgen er det meldt mye snø, så det spørs hvordan det blir med trening.

Skjønt, jeg har aldri helt forstått det der med at man ikke skal trene jakt på snødekke. Sist jeg jaktet rype snødde det store våte filler. Kan man ikke ha med hund da, liksom? Og hva med vinterjakt? Alltid uten hund? Ettersom begge hundene våre elsker å spise isklumper, tror jeg heller ikke på at de kan få aversjon mot dummier med snø på, i hvertfall ikke hvis jeg legger dem litt nennsomt ned.

Ronja sikrer at dummien plasseres der den skal - i hånden!

Det er vel en belønning i den hånden?

Vakre Riga med dummy

Båltur og trening

Endelig lørdag og ikke for mye snø i skogen til jakttrening! Runa og jeg pakket sekken med ved, pizzarester i alufolie, pølser og dummier og trasket i vei med Ronja og Riga logrende foran. Vi vet om en fin plass ved Nøklevann, der vi kan sitte ved bålet og se på alle som går forbi på ski eller skøyter.

På veien inn fikk vi se en liten hare, kritthvit spratt den ca 70 - 100 meter foran oss. Ingen av hundene fikk øye på den, heldigvis, så den hopper fortsatt rundt i skogen.

Jeg er visst litt ute av båltrening, for pølsene ble veldig sorte. Men pizzaen, som var godt innpakket i alufolie ble bra. Jeg får jobbe mer med bålopptenningen.

Under er dagens bilder fra turen.

Runa ved bålet – tur er herlig!

Bålet er klart, nå er det bare å få ferdig pølsepinnen! Runa spikker.

Ronja vil ha pølse




Det er like spennende når Linn trer på pølse….

Etter at pølsene var spist var det tid for å trene litt. Vi gikk til en fin plass på toppen av en kolle. Da vi kom fram fikk vi besøk av en løs bokserhann med bjelle på, stakkaren hørtes ut som en hest med dombjeller. Ronja prøvde intenst forklare ham at denne treningen var for retrievere, ikke boksere, men han hørte ikke på det øret. Ingen eier var å se heller. Heldigvis forsvant han etter en stund. Men jeg synes det er dumt med eiere som ikke skjønner at alle ikke er like begeistret for å hilse, det gjelder jo både to og firbeinte.

Dagens treningstema var en variant av klokka, vi satte hundene ute med en dummy til høyre, venstre og bak. Jeg oppdaget at Ronja trenger mer trening på signaler, hun gikk bare på de jeg hadde lagt ut sist. Så dette kan  vi gjøre mye framover! Riga fikk litt enklere oppgaver, bare til høyre og venstre, og løste dem veldig greit.

Litt fotgåing i skogen, Runa og Riga trener.

Så er vi straks klar for dirigering.

Riga på vei tilbake over bakketoppen

Dette er moro!!




Her kommer jeg med fangsten!

Treningstur på en lørdag

I dag har vi vært på det som skal bli treningsplassen vår en tid framover. Ikke så langt å gå, dermed rekker vi det i en ellers travel hverdag. Fin og åpen skog, litt koller og søkk, og så høyt oppe at det er litt lyst også, selv midt i mørketida.



Vi trente på markeringer, Riga trenger jobbe opp avstandsbedømmelsen. Og i dag var hun riktig flink, til tross for at hun i går var veldig slapp etter narkose og ørerensing. Runa startet med litt fotgåing, og det gikk også veldig bra, synes jeg - bare se på bildene.



Ronja får også jobbe litt, og jeg prøver få henne til å gå rett ut på markeringene, hun har en tendens til å følge stiene. Men den siste dummien tok hun rett vei, så da var vi veldig fornøyd!




Riga er heldigvis helt fin igjen i øret, vi skal bare avslutte pencillinkuren, og så håper vi det blir lenge til neste gang. Men for å forebygge skal vi dryppe litt mild ørerens innimellom. Problemet er at Riga ikke liker ørerensen, så først må vi ha en tilvenningsperiode på det.

Ronja og Riga i høstskogen.



Riga er en herlig tispe, og hun viser veldig tydelig med hele seg hva hun mener om livet. Stort sett er hun veldig glad, og det er jo hyggelig! Hun maler også nesten som en katt når hun koser seg, skikkelig kosegrynt kommer det!