Verdens beste turkompis

Selv om jeg ikke trener Ronja for å delta på jaktprøver, har vi ofte med noen dummier i sekken. I helgen har vi trent på feltsøk, som nok er det morsomste hun vet. Artig å se henne søke og søke, ikke så veldig effektivt og systematisk, men hun jobber. Vi har funnet oss noen fine plasser i Østmarka, disse bildene er tatt ved Nøklevann på lørdag. Fint sted å sitte med matpakka og se utover vannet, og på veien er det bra plasser å trene. Og selvsagt deler vi matpakka på tur!

I dag var vi øst for Solberglivann, oppe på fjellet der er det åpent og fint. Flott sted å trene felt, med god oversikt over hvor hun er i terrenget. Vi hadde en koselig tur, det er flott i skogen nå om høsten. Fant noen små traktkantareller, det lover godt for soppturene framover. Snart blir det vel også så kaldt at vi kan fyre opp et bål. Jeg liker høsten, jeg.

Snart løpetid?

Riga sturer, og er veldig ukonsentrert på trening. Nå er det 8 mnd siden den andre løpetiden, som kom 8 mnd etter den første. Mye tyder på at løpetid er på vei....

Sommerdagbok

I dag har jeg hatt en uke ferie, og vi har fått en skikkelig pangstart med hensyn til trening av hundene. Runa og jeg startet ferien med besøk hos Cecilie og Anne på Utnes i Grimstad. Fem herlige dager med sol, sommer, fiske, bading, regn, hundetrening, strikking, god mat og gode venner.

De fem hundene stortrivdes med å løpe fritt rundt på hyttetomta, sove på terrassen, og tur og trening  hver dag. Ronja fikk bade masse, siden hun er "oppgitt" som jakthund kunne vi kaste tennisballer i vannet og la henne plaske uti, uten å bry oss om avlevering eller hyling. Og dermed hylte hun heller ikke, men vi gjorde selvsagt ikke dette når unghundene var i nærheten.

Runa og Riga fikk masse tips og flotte treninger med Torbjørn og Anne, og kom tilbake med masse motivasjon og fine øvelser. Tilbakemeldingene fra Torbjørn og Anne på Rigas egenskaper var det også veldig moro å få med seg, hun er flink den lille raketten!

Jeg og Ronja var også endel med på treningene, og det er moro å se hvor gøy Ronja synes det er å finne dummier til mor. Hadde hun bare ikke vært så tent på vann.... Mer om Utnes senere, når flere av bildene er klare.

Etter at vi kom hjem har vi fortsatt treningene i Østmarka, og trent "ruta" med fremadsendinger i firkant, og nærsøk med godt gjemte tennisballer. I begge øvelsene merket vi at kupert skogsterreng er vanskeligere enn litt åpen sørlandsskog, og at Ronja har endel erfaring Riga mangler. Men framgangen er der hos Riga, og vi har sluttet med de altfor enkle øvelsene, de er så lette at det blir kjedelig.

I dag imponerte Ronja stort med et langvarig søk etter en tennisball som var godt gjemt, og der det var mange tomvitringer igjen i feltet. Da er det utrolig moro når hunden bare fortsetter og fortsetter å jobbe, og det hele ender med gevinst!

Fem hunder på hundeferiekoloni på Utnes, fra venstre sitter Gumman, Tjorven, Ronja, Sumo og Riga.

Lagkamptrening!

I dag var Runa og jeg i Drammen, og hadde en super trening med det som skal bli tollerlagkamplaget vårt i september. Foreløpig svever det litt i det blå akkurat hvilke hunder laget vil bestå av, men vi skal i alle fall ha morsomme treninger sammen fram til da!

Den første treningen var på Drammens tak. Etter en lang spiraltur opp Spiralen møttes vi på en parkeringsplass med masse plass, gikk 2 minutter inn i skogen og tok en lang ro ved sekken på en åpen plass for å bli kjent. Hundene fikk roe seg ned, bundet til trærne rundt oss, og det greide de fint, bortsett fra Riga som syntes dette var noe herk. Hun trenger sitte hos Runa for å roe seg, men da gikk det bra.

Når vi var ferdige med «runden» og hundene hadde roet seg, gikk vi litt lenger inn i skogen. Den opprinnelige planen for dagen – vannmarkering – ble utsatt litt fordi Ronja ikke helt er til å være med når noen har det moro i vannet. Vi startet i stedet med markeringer på land. Området vi var i var helt supert, og veldig vakkert – åpen skog der bakken var dekket av blåbærris og hvitveis!

Vi trente på det jeg kaller «Roar Børresen»-øvelsen, der man går mye fot, markerer, snur og går fot igjen, markerer, snur og går fot igjen – og henter den første markeringen, snur og går fot igjen, og henter den andre markeringen. Slik fortsetter man så lenge man orker, og hunden er med. Poenget er å trene fot, bryte forventninger, og trene opp markeringsevnen.

Selvsagt var kameraet med, men denne gangen var jeg mer opptatt av trening enn fotografering, og resultatet ble deretter. Bare to brukbare bilder…

Ronja venter på tur, i bakgunnen skimtes terrrenget vi trente i - vakkert!

Tone og Dina - de to har skikkelig fin kontakt!

Ronja er 8 år i dag!

Verdens beste Ronja fyller 8 år i dag! Hun er en egenrådig hund som vet best selv, en fantastisk turkamerat, har lært meg masse om å ha hund og jakttrening, og har dermed skaffet oss mange gode venner i jaktmiljøet. Hipp hurra for Ronja!!

Sist søndag - tur og trening

Runa og jeg var på tur sist søndag, men det tok sin tid før jeg fikk sett på bildene. Været var herlig, og fortsatt lite snø i marka. Denne helgen er det meldt mye snø, så det spørs hvordan det blir med trening.

Skjønt, jeg har aldri helt forstått det der med at man ikke skal trene jakt på snødekke. Sist jeg jaktet rype snødde det store våte filler. Kan man ikke ha med hund da, liksom? Og hva med vinterjakt? Alltid uten hund? Ettersom begge hundene våre elsker å spise isklumper, tror jeg heller ikke på at de kan få aversjon mot dummier med snø på, i hvertfall ikke hvis jeg legger dem litt nennsomt ned.

Ronja sikrer at dummien plasseres der den skal - i hånden!

Det er vel en belønning i den hånden?

Vakre Riga med dummy

Båltur og trening

Endelig lørdag og ikke for mye snø i skogen til jakttrening! Runa og jeg pakket sekken med ved, pizzarester i alufolie, pølser og dummier og trasket i vei med Ronja og Riga logrende foran. Vi vet om en fin plass ved Nøklevann, der vi kan sitte ved bålet og se på alle som går forbi på ski eller skøyter.

På veien inn fikk vi se en liten hare, kritthvit spratt den ca 70 - 100 meter foran oss. Ingen av hundene fikk øye på den, heldigvis, så den hopper fortsatt rundt i skogen.

Jeg er visst litt ute av båltrening, for pølsene ble veldig sorte. Men pizzaen, som var godt innpakket i alufolie ble bra. Jeg får jobbe mer med bålopptenningen.

Under er dagens bilder fra turen.

Runa ved bålet – tur er herlig!

Bålet er klart, nå er det bare å få ferdig pølsepinnen! Runa spikker.

Ronja vil ha pølse




Det er like spennende når Linn trer på pølse….

Etter at pølsene var spist var det tid for å trene litt. Vi gikk til en fin plass på toppen av en kolle. Da vi kom fram fikk vi besøk av en løs bokserhann med bjelle på, stakkaren hørtes ut som en hest med dombjeller. Ronja prøvde intenst forklare ham at denne treningen var for retrievere, ikke boksere, men han hørte ikke på det øret. Ingen eier var å se heller. Heldigvis forsvant han etter en stund. Men jeg synes det er dumt med eiere som ikke skjønner at alle ikke er like begeistret for å hilse, det gjelder jo både to og firbeinte.

Dagens treningstema var en variant av klokka, vi satte hundene ute med en dummy til høyre, venstre og bak. Jeg oppdaget at Ronja trenger mer trening på signaler, hun gikk bare på de jeg hadde lagt ut sist. Så dette kan  vi gjøre mye framover! Riga fikk litt enklere oppgaver, bare til høyre og venstre, og løste dem veldig greit.

Litt fotgåing i skogen, Runa og Riga trener.

Så er vi straks klar for dirigering.

Riga på vei tilbake over bakketoppen

Dette er moro!!




Her kommer jeg med fangsten!

Treningstur på en lørdag

I dag har vi vært på det som skal bli treningsplassen vår en tid framover. Ikke så langt å gå, dermed rekker vi det i en ellers travel hverdag. Fin og åpen skog, litt koller og søkk, og så høyt oppe at det er litt lyst også, selv midt i mørketida.



Vi trente på markeringer, Riga trenger jobbe opp avstandsbedømmelsen. Og i dag var hun riktig flink, til tross for at hun i går var veldig slapp etter narkose og ørerensing. Runa startet med litt fotgåing, og det gikk også veldig bra, synes jeg - bare se på bildene.



Ronja får også jobbe litt, og jeg prøver få henne til å gå rett ut på markeringene, hun har en tendens til å følge stiene. Men den siste dummien tok hun rett vei, så da var vi veldig fornøyd!




Riga er heldigvis helt fin igjen i øret, vi skal bare avslutte pencillinkuren, og så håper vi det blir lenge til neste gang. Men for å forebygge skal vi dryppe litt mild ørerens innimellom. Problemet er at Riga ikke liker ørerensen, så først må vi ha en tilvenningsperiode på det.

Ronja og Riga i høstskogen.



Riga er en herlig tispe, og hun viser veldig tydelig med hele seg hva hun mener om livet. Stort sett er hun veldig glad, og det er jo hyggelig! Hun maler også nesten som en katt når hun koser seg, skikkelig kosegrynt kommer det!

Årets første bad!

I dag har Ronja hatt det kjempemoro, vi har trent med tøyposer igjen, og hun har brukt sjansen til å teste badetemperaturen i Bogstadvannet.

Knallmoro - bogstadvelig talt.

Jeg var sjåfør for Runa som skulle på småkurset grunnapport med Jan Foss. Ronja ble selvsagt med, dummier i sekken, og fant en fin plass på jordet.

Mål for dagen - fottrening, med dummyapportering som belønning.

Jeg la ut tre dummier i god vinkel, godt synlig så damen ikke skulle være i tvil om hva som ville bli belønningen. Så satte vi i marsj, fot, feil på alle snusinger i bakken, og ros når hun gikk oppmerksomt ved siden av meg.

Etter kort tid var hun så fokusert at det var klart for apportering. Da hadde vi glemt hvor dummien var, gitt! Først på tredje forsøk fikk vi inn riktig dummy. Hmmm. Det får bli fremadsending istedet. Ny runde med fotgåing, men da var Ronja lei,  og i en vending brukte hun sjansen da hun var bak ryggen min til å stikke avgårde - til roklubben, som hadde flere båter ute. Heldigvis skjønte hun raskt at dette ikke var så moro, trolig også fordi muttern sto og kokte ved vannkanten. Men hun rakk å bli gjørmete fra topp til tå, så vi måtte arrangere et lite ekstrabad for å få av søla.

Men jeg gir ikke opp bare pga en liten avstikker, så vi fortsatte øvelsen, men med litt mer årvåkenhet hos mor. Det gikk riktig så fint, jeg greide belønne riktig og bare når hun var i arbeidsmodus, og på den måten klarte jeg både få arbeidsmoduset raskere på, og strekke det lenger for hver gang.

Så til tross for et ureglementert bad var jeg godt fornøyd med treningen.

Etterpå gikk vi tilbake til kursgjengen, og fotograferte de ivrige jaktkameratene in spe. Mye moro å se på, imponerende rolige hunder, og mange gode råd å ta med seg fra Jan Foss. Tipper vi ser mer av denne gjengen framover!

Flere bilder på www.flickr.com/linnbj

Jan Foss

Riga apporterer




Runa og Riga


Hanne og Sunniva




Riga