Høstoppdatering med litt dramatikk

Riga fikk ikke løpetid før like etter lagkampen, så den fikk vi være med på. Og moro ble det, laget vårt - TBA -  karret oss til en tredjeplass, noe vi selvsagt var storfornøyde med. Runa fikk også første, for hun deltok på søstrene Døkk som fører for Gumman. Artige øvelser, gøy å se at Ronja fungerte bra, og moro for Runa at også Riga virket når det gjaldt, for hun var jammen litt forvirret på treningene i forkant.

Laget vårt - på tredje plass!!

















Søstrene Døkk, laget som vant. Det er ikke utseendet det kommer an på...




















Med en hund som nærmer seg 9 år må man vel regne med litt sykdom. Jeg syntes Ronja klødde mye etter tollerlagkampen, hun fikk et utslett, og jeg var ikke fornøyd med pelsen. Så vi tok en tur til veterinæren, og da sjekket vi like godt et par kuler jeg regnet med var fettkuler. Den ene var en ufarlig fettkul, men den andre viste seg å være en svulst av laveste grad. Dermed ble det operasjon, og jammen må de ta mye rundt for å være på den sikre siden! Den lille kulen på ca 1,5 cm i diameter ble et langt sår på nesten 8 cm. Heldigvis har Ronja godt grokjøtt, så det gikk rimelig greit den tiden vi måtte passe på såret. En body og potesokk når vi ikke kunne passe på at hun ikke klødde holdt. Veterinæren var også veldig fornøyd med operasjonen, så nå håper vi det skal gå bra. Hun har også vært i fin form det meste av tiden etter operasjonen.

Ikke helt fornøyd med å bruke hjemmesydd body...




















Helt til denne helgen, nå tror jeg de har fått en runde omgangssyke. Riga kastet opp på fredag, og er i fin form igjen, mens Ronja kastet opp i natt, og er litt tufs i dag. Vi håper det bedrer seg snart, det er ikke moro med syke hunder.

På tur i dag var hun heldigvis rimelig grei i form, og brukte nesa flittig.

Snakker du til meg??

 

Her kan dere se hvor kulen er fjernet oppe på skulderen

 

Snart løpetid?

Riga sturer, og er veldig ukonsentrert på trening. Nå er det 8 mnd siden den andre løpetiden, som kom 8 mnd etter den første. Mye tyder på at løpetid er på vei....

Sommerdagbok

I dag har jeg hatt en uke ferie, og vi har fått en skikkelig pangstart med hensyn til trening av hundene. Runa og jeg startet ferien med besøk hos Cecilie og Anne på Utnes i Grimstad. Fem herlige dager med sol, sommer, fiske, bading, regn, hundetrening, strikking, god mat og gode venner.

De fem hundene stortrivdes med å løpe fritt rundt på hyttetomta, sove på terrassen, og tur og trening  hver dag. Ronja fikk bade masse, siden hun er "oppgitt" som jakthund kunne vi kaste tennisballer i vannet og la henne plaske uti, uten å bry oss om avlevering eller hyling. Og dermed hylte hun heller ikke, men vi gjorde selvsagt ikke dette når unghundene var i nærheten.

Runa og Riga fikk masse tips og flotte treninger med Torbjørn og Anne, og kom tilbake med masse motivasjon og fine øvelser. Tilbakemeldingene fra Torbjørn og Anne på Rigas egenskaper var det også veldig moro å få med seg, hun er flink den lille raketten!

Jeg og Ronja var også endel med på treningene, og det er moro å se hvor gøy Ronja synes det er å finne dummier til mor. Hadde hun bare ikke vært så tent på vann.... Mer om Utnes senere, når flere av bildene er klare.

Etter at vi kom hjem har vi fortsatt treningene i Østmarka, og trent "ruta" med fremadsendinger i firkant, og nærsøk med godt gjemte tennisballer. I begge øvelsene merket vi at kupert skogsterreng er vanskeligere enn litt åpen sørlandsskog, og at Ronja har endel erfaring Riga mangler. Men framgangen er der hos Riga, og vi har sluttet med de altfor enkle øvelsene, de er så lette at det blir kjedelig.

I dag imponerte Ronja stort med et langvarig søk etter en tennisball som var godt gjemt, og der det var mange tomvitringer igjen i feltet. Da er det utrolig moro når hunden bare fortsetter og fortsetter å jobbe, og det hele ender med gevinst!

Fem hunder på hundeferiekoloni på Utnes, fra venstre sitter Gumman, Tjorven, Ronja, Sumo og Riga.

Fotosession - første forsøk

Vi kom plutselig på at vi må ta bilder til raseboka, og dermed ble det fotografering som trening i dag. Fryktelig vanskelig, og kveldssola var altfor skarp selv så seint som i 20-tiden. Jeg brukte for stor blender, så bare øynene ble skarpe, mens nesa var uskarp. Bakgrunnen var ganske ok - på noen av bildene..

Jeg fikk børstet Riga, men ser på bildene etterpå at ørene sårt trenger napping, og at det er veldig dumt med bilder med flåtthalsbånd og retrieverbånd. Pelsen er nesten røytet vekk (men hvem er det som slipper alle hårene inne??), og på toppen av det hele siklet hun lange jojotråder når Runa brukte godbit som lokking.

Altså er vi nødt til å ta bildene om igjen!

Uskarp nese og sørgelig ustelte ører:

Jojo på vei!

Frøken bustehode, men veldig søt!

Veldig tydelig bånd, og overeksponerte labber!

Stååååååå!

Fryktelig mye kontrast!

Ronja fikk også prøve seg, selv om hun ikke skal i raseboka :)

To gode venner!

Hårete, men slankere!

Ronjas pels har sett lurvete og grå ut i det siste, og jeg var nesten bekymret for at hun ikke var helt frisk. Men etter en grundig omgang med ferminatoren kom den blanke pelsen tilbake igjen! Etter sterilisering får tispene ofte mer ullpels, og det gir hele hunden et gråaktig skjær hvis den ikke børstes regelmessig.

Før Ronja ble fikk livmorbetennelse og måtte steriliseres var ikke dette noe problem, vi børstet henne jevnlig, men ikke så ofte som en gang i uka, hvis hun ikke var veldig sølete. Men nå må vi nok ta pelsstellet mer alvorlig. Ikke bare for hennes del, men også fordi leiligheten flommer over av hår.
Riga har nemlig også satt i gang med røyting, så både støvsuger og feiekost er i flittig bruk nesten daglig, uten at jeg ser det hjelper særlig. Jeg håper at oftere pelsstell kan hjelpe på det også.

I går var vi en snartur hos veterinæren med begge to, Riga for å få rabiesvaksine + den vanlige nobivacen (?), mens Ronja skulle veies. Riga oppførte seg eksemplarisk, vaksine og veterinær er ikke noe problem, heldigvis. Ronja ble bare veid, og jeg var litt spent. Jeg trodde nok at hun nå hadde lagt litt på seg igjen siden sist, for vi har ikke vært fullt så flinke i det siste, synes jeg. Men dengang ei, hun har fortsatt den fine trenden nedover, og veier nå 17,5 kg, 400 gram ned siden forrige veiing 26. april!

Dette er den lurvete utgaven av Ronja, nye bilder kommer snart!

 Røyter, jeg???? Riga skjønner ikke helt hva jeg mener...

Lagkamptrening!

I dag var Runa og jeg i Drammen, og hadde en super trening med det som skal bli tollerlagkamplaget vårt i september. Foreløpig svever det litt i det blå akkurat hvilke hunder laget vil bestå av, men vi skal i alle fall ha morsomme treninger sammen fram til da!

Den første treningen var på Drammens tak. Etter en lang spiraltur opp Spiralen møttes vi på en parkeringsplass med masse plass, gikk 2 minutter inn i skogen og tok en lang ro ved sekken på en åpen plass for å bli kjent. Hundene fikk roe seg ned, bundet til trærne rundt oss, og det greide de fint, bortsett fra Riga som syntes dette var noe herk. Hun trenger sitte hos Runa for å roe seg, men da gikk det bra.

Når vi var ferdige med «runden» og hundene hadde roet seg, gikk vi litt lenger inn i skogen. Den opprinnelige planen for dagen – vannmarkering – ble utsatt litt fordi Ronja ikke helt er til å være med når noen har det moro i vannet. Vi startet i stedet med markeringer på land. Området vi var i var helt supert, og veldig vakkert – åpen skog der bakken var dekket av blåbærris og hvitveis!

Vi trente på det jeg kaller «Roar Børresen»-øvelsen, der man går mye fot, markerer, snur og går fot igjen, markerer, snur og går fot igjen – og henter den første markeringen, snur og går fot igjen, og henter den andre markeringen. Slik fortsetter man så lenge man orker, og hunden er med. Poenget er å trene fot, bryte forventninger, og trene opp markeringsevnen.

Selvsagt var kameraet med, men denne gangen var jeg mer opptatt av trening enn fotografering, og resultatet ble deretter. Bare to brukbare bilder…

Ronja venter på tur, i bakgunnen skimtes terrrenget vi trente i - vakkert!

Tone og Dina - de to har skikkelig fin kontakt!

Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.

Klikkerkurs på Canis

Ekiro tipset oss om gratis klikkerkurs på Canis, og det var jo en strålende ide! Vi meldte oss på, og dermed datt første leksjon med hjemmelekser ned i epostkassa, og jeg og Ronja satte igang:

• Finn fram minst 4 forskjellige aktuelle godbiter, og kjør en smakstest på hunden din. Så rangerer du godbitene fra 1-4 ut fra hvilke du mener hunden din liker best (husk at hundens preferanser kan forandre seg, så denne rekkefølgen kan forandre seg senere).
  
  Resultat:
  Leversnitt (sånne harde) - 4, tygges en stund, men ganske populær
  Stekt kylling - 2, lukter og smaker svært godt
  Svensk kjøttbolle - 1, absolutt favoritt som slukes hel
  Gulrotbit - 3, tygges litt, og er spennende, men ikke i toppskiktet
• Prøv ut minst 3 forskjellige hundeleker og se om hunden tenner på noen av dem.
  
  Resultat:
  Tennisball - ganske morsom
  Tennisbein - morsomt!!
  Gummiball i snor - ikke så morsom inne, men pleier være gøy ute
  
  OBS: dette ble testet inne, så karakterene kan forandre seg når vi tester ute.
• Skriv opp minst 3 ”miljøforsterkere”, det vil si forsterkere som du ikke kan ha i lommen din, men som hunden din ofte har lyst på når dere er ute og går tur. Test ut minst en av disse som forsterker når du går tur i kveld (når du ser at hunden har lyst på noe holder du den bare igjen i båndet, og venter til den ser på deg før du sier ”fri”).
  
  Resultat: (kommer senere, etter kveldsturen)
  

Ronja er 8 år i dag!

Verdens beste Ronja fyller 8 år i dag! Hun er en egenrådig hund som vet best selv, en fantastisk turkamerat, har lært meg masse om å ha hund og jakttrening, og har dermed skaffet oss mange gode venner i jaktmiljøet. Hipp hurra for Ronja!!

Sist søndag - tur og trening

Runa og jeg var på tur sist søndag, men det tok sin tid før jeg fikk sett på bildene. Været var herlig, og fortsatt lite snø i marka. Denne helgen er det meldt mye snø, så det spørs hvordan det blir med trening.

Skjønt, jeg har aldri helt forstått det der med at man ikke skal trene jakt på snødekke. Sist jeg jaktet rype snødde det store våte filler. Kan man ikke ha med hund da, liksom? Og hva med vinterjakt? Alltid uten hund? Ettersom begge hundene våre elsker å spise isklumper, tror jeg heller ikke på at de kan få aversjon mot dummier med snø på, i hvertfall ikke hvis jeg legger dem litt nennsomt ned.

Ronja sikrer at dummien plasseres der den skal - i hånden!

Det er vel en belønning i den hånden?

Vakre Riga med dummy

Treningskveld

I kveld var det lydighetstrening, og Ronja og jeg trente på lineføring, holde apportbukk, target med bilmatte, fellesdekk med tannvisning og felles sitt.

Ronja går alt for langt fram i lineføring, så det blir mye venstresvinger og belønning bak. Nå er hun jo såpass gammel at jeg ikke vet om vi noen gang får omprogrammert henne, men hun synes det er moro! Og jeg var veldig fornøyd med fellesøvelsene, hun holdt seg i ro, til tross for at ikke alle andre hunder gjorde det. Jeg belønnet ofte, målet mitt er at hun virkelig skal skjønne at det er kjempemoro å bli liggende stille :).

Apportbukken er svært vanskelig å holde, hun tygger og slipper, men jeg greier i alle fall belønne bare når hun holder den i ro, så får vi se om vi kanskje får det til etterhvert. Targeten fungerte greit helt til jeg la den i ruta, da ble det litt krøll og morsommere å snuse på kjeglene, men det var nok fordi jeg ikke  var tydelig nok.

Runa og Riga var med, men de trente jakt istedet; fot og dirigeringer. Hun var kjempefornøyd etterpå, så det gikk visst bra!

Dagens bilde er fra arkivet, men det viser Ronja i fellesdekk!

Julehilsen

Hu-hei hvor det går!
Plutselig var det meste av desember borte, og julekvelden kommer like brått på som i fjor. Skulle ikke tro datoen har vært den samme i 2000 år.....

Vi er enda mindre i rute enn før, men det betyr bare at vi får færre julekaker å kaste til neste år. Mette blir vi uansett, og ferie skal vi ha. Det tror vi Ronja og Riga vil sette pris på, endelig flere og lengre turer i en periode, tilogmed i dagslys. Sannsynligvis tryller vi fram noen dummier også...

Vi ønsker alle våre venner og bekjente med slekt og sånt en fredelig julefeiring, og et fortreffelig godt nytt år!!

Treningstur på en lørdag

I dag har vi vært på det som skal bli treningsplassen vår en tid framover. Ikke så langt å gå, dermed rekker vi det i en ellers travel hverdag. Fin og åpen skog, litt koller og søkk, og så høyt oppe at det er litt lyst også, selv midt i mørketida.



Vi trente på markeringer, Riga trenger jobbe opp avstandsbedømmelsen. Og i dag var hun riktig flink, til tross for at hun i går var veldig slapp etter narkose og ørerensing. Runa startet med litt fotgåing, og det gikk også veldig bra, synes jeg - bare se på bildene.



Ronja får også jobbe litt, og jeg prøver få henne til å gå rett ut på markeringene, hun har en tendens til å følge stiene. Men den siste dummien tok hun rett vei, så da var vi veldig fornøyd!




Riga er heldigvis helt fin igjen i øret, vi skal bare avslutte pencillinkuren, og så håper vi det blir lenge til neste gang. Men for å forebygge skal vi dryppe litt mild ørerens innimellom. Problemet er at Riga ikke liker ørerensen, så først må vi ha en tilvenningsperiode på det.

Ronja og Riga i høstskogen.



Riga er en herlig tispe, og hun viser veldig tydelig med hele seg hva hun mener om livet. Stort sett er hun veldig glad, og det er jo hyggelig! Hun maler også nesten som en katt når hun koser seg, skikkelig kosegrynt kommer det!

Høstoppdatering

Litt trening, litt tur - og slanking! Ronja har gått ned fra 19.2 til 17.5 kg, ved hjelp av streng justis på formengdene, og mer fokus på at godbitmengden på trening må trekkes fra middagsmengden. Som retrievere flest elsker Ronja mat, og det gjelder å huske på at målet er den glade lette kroppen når hun sitter med store øyne og ser på at vi spiser. Ja - hun tigger, men vi må ha blitt flinkere til å ikke gi henne, for hun tigger sjeldnere nå enn før. Og vekta er på vei ned - det viser målingene hos veten.

Riga har fått ørebetennelse, i dag var vi hos veterinær og fikk antibiotika. Hun virker ikke veldig plaget, men likte det dårlig når vi prøvde å rense med et rensemiddel vi har fått før, eter råd fra veten på telefon. Dessverre viste det seg at dette var av den sterke sorten som svir, så det var ikke rart hun protesterte! Nå har vi fått nytt mildere middel i tillegg til pillene, og håper det skal gå bedre.

To avslappede jenter

Turer i Østmarka blir det jo hver dag, og Ronja og Riga kappes om å komme først på innkalling:



Det blir dødt løp denne gangen



Vi har vært på fjellet på høstferie, og på Dovre og sett etter moskus også. Turen til Dovre var gullbryllupsdagspresang til mine foreldre, her er det matpause, og mormor tror godbitpakka skal deles ut i en jafs, er det rart hundene er ivrige?



Riga i fjellklær - refleksvest er lurt når jegerne er ute:

Ronja i rimfrossen eng




Til slutt et morgenstemningsbilde fra fjellet:

Vakthund og fellesdekk = feil

Ronja er påmeldt LP-prøve hos OODK på lørdag, men jeg tror ikke vi er klare for å starte. Hun har fått nye vaner, og skjønner ikke helt at man skal ligge i ro på fellesdekken, i hvertfall ikke hvis andre hunder beveger seg utenfor ringen. Da tar hun ansvar, og sørger for å jage vekk de "ulydige". Sånt er det ikke moro å starte med, ikke minst fordi jeg er redd for at hun skal ødelegge for andre hunder som deltar.

På trening hos OODK i dag fikk jeg tips om å snakke med dommeren, for det er jo mulig å bare gå rett ut av ringen under fellesdekken og nulle på den, og heller ta de andre øvelsene som en trening. Men jeg er fortsatt i tenkeboksen, for jeg har egentlig mer lyst til å trene opp fokuset hennes på meg igjen, og delta på prøve igjen når det er rettet opp. Det har ikke blitt mye trening på oss i det siste, så det er virkelig ikke rart at hun synes alt annet enn meg er mye morsommere!

Men jeg har også vært på et flott seminar på jobben i dag, om å tenke positivt! Derfor vil jeg trekke fram tre bra ting vi greide på treningen:
1. Ronja ble liggende, selv om hun hadde veldig lyst til å løpe etter en liten terrier som kom forbi i fellesdekken.
2. Jeg greide se at hun hadde veldig lyst til å løpe etter en liten terrier, og stoppet henne fra å løpe etter, ved å sette på båndet.
3. Vi fikk til mye trening på å ligge i ro med masse forstyrrelse i dag - unger, agilitytrening og løse bordercollier som sjekket ut sekken vår!

Noen som tror lydighetstrening bare er kjedelig terping på detaljer? Dere er velkommen til å trene en økt med Ronja!

Har ikke bilde fra i dag, men et arkivbilde fra kurs med Rosita i vår kan vitne om mer fokuserte tider :)

Sportrening med OODK

I dag har Ronja og jeg vært på sportrening med Oslo og Omegn DressurKlubb - OODK. Det er Hanne som har tatt initiativet, og som var veldig grei og hjalp oss med hvordan man gjør dette.
Vi møttes i Maridalen, ved Sørbråten, og ble tre hunder i dag på første trening.

Hanne forklarte, vi la ut et spor til hver hund, og så gikk vi sporene en og en, mens de andre fulgte etter og så på. Det var mulig siden vi bare var tre.

Ronja fikk altfor lang line, så hun vimer en del, og går mye på overvær. Neste gang må lina være kortere, og når hun går feil må jeg vente henne ut med kort line. Jeg hadde også lagt sporet i litt kronglete terreng, og dermed ble jeg ikke konsentrert nok på Ronja, men mer på hvor jeg satte beina. Så jeg bør også finne et litt enklere terreng å gå i, siden jeg er nybegynner som fører, for Ronja er ikke terrenget noe problem.Til neste gang må jeg også passe på å belønne skikkelig når hun finner gjenstandene (tennisballer denne gangen) i sporet. I dag var det bare "fant du ballen, fint!". Og så kan det være lurt å la sporet ligge litt ekstra, slik at hun tvinges til å brukesnuta  bakken mer.

Men dette er sånn man skjønner med mer erfaring, så dette var en veldig fin gjennomgang. Og både jeg og Ronja synes spor var kjempegøy, så det blir nok plassert ut flere spor framover.  Og treningene på onsdager med OODK skal vi være med på!

Årets første bad!

I dag har Ronja hatt det kjempemoro, vi har trent med tøyposer igjen, og hun har brukt sjansen til å teste badetemperaturen i Bogstadvannet.

Knallmoro - bogstadvelig talt.

Jeg var sjåfør for Runa som skulle på småkurset grunnapport med Jan Foss. Ronja ble selvsagt med, dummier i sekken, og fant en fin plass på jordet.

Mål for dagen - fottrening, med dummyapportering som belønning.

Jeg la ut tre dummier i god vinkel, godt synlig så damen ikke skulle være i tvil om hva som ville bli belønningen. Så satte vi i marsj, fot, feil på alle snusinger i bakken, og ros når hun gikk oppmerksomt ved siden av meg.

Etter kort tid var hun så fokusert at det var klart for apportering. Da hadde vi glemt hvor dummien var, gitt! Først på tredje forsøk fikk vi inn riktig dummy. Hmmm. Det får bli fremadsending istedet. Ny runde med fotgåing, men da var Ronja lei,  og i en vending brukte hun sjansen da hun var bak ryggen min til å stikke avgårde - til roklubben, som hadde flere båter ute. Heldigvis skjønte hun raskt at dette ikke var så moro, trolig også fordi muttern sto og kokte ved vannkanten. Men hun rakk å bli gjørmete fra topp til tå, så vi måtte arrangere et lite ekstrabad for å få av søla.

Men jeg gir ikke opp bare pga en liten avstikker, så vi fortsatte øvelsen, men med litt mer årvåkenhet hos mor. Det gikk riktig så fint, jeg greide belønne riktig og bare når hun var i arbeidsmodus, og på den måten klarte jeg både få arbeidsmoduset raskere på, og strekke det lenger for hver gang.

Så til tross for et ureglementert bad var jeg godt fornøyd med treningen.

Etterpå gikk vi tilbake til kursgjengen, og fotograferte de ivrige jaktkameratene in spe. Mye moro å se på, imponerende rolige hunder, og mange gode råd å ta med seg fra Jan Foss. Tipper vi ser mer av denne gjengen framover!

Flere bilder på www.flickr.com/linnbj

Jan Foss

Riga apporterer




Runa og Riga


Hanne og Sunniva




Riga