Treningskveld

I kveld var det lydighetstrening, og Ronja og jeg trente på lineføring, holde apportbukk, target med bilmatte, fellesdekk med tannvisning og felles sitt.

Ronja går alt for langt fram i lineføring, så det blir mye venstresvinger og belønning bak. Nå er hun jo såpass gammel at jeg ikke vet om vi noen gang får omprogrammert henne, men hun synes det er moro! Og jeg var veldig fornøyd med fellesøvelsene, hun holdt seg i ro, til tross for at ikke alle andre hunder gjorde det. Jeg belønnet ofte, målet mitt er at hun virkelig skal skjønne at det er kjempemoro å bli liggende stille :).

Apportbukken er svært vanskelig å holde, hun tygger og slipper, men jeg greier i alle fall belønne bare når hun holder den i ro, så får vi se om vi kanskje får det til etterhvert. Targeten fungerte greit helt til jeg la den i ruta, da ble det litt krøll og morsommere å snuse på kjeglene, men det var nok fordi jeg ikke  var tydelig nok.

Runa og Riga var med, men de trente jakt istedet; fot og dirigeringer. Hun var kjempefornøyd etterpå, så det gikk visst bra!

Dagens bilde er fra arkivet, men det viser Ronja i fellesdekk!

Takk!

I dag vil jeg si takk til alle som oppmuntret meg til å delta på LP-stevne, selv om jeg egentlig hadde mest lyst til trekke meg etter Ronjas nye uvane med å stikke under fellesdekken. Ikke det at jeg er redd for å nulle, men det er så utrolig kjedelig å være redd for at hun skal ødelegge for andre.

Vi gjorde som planlagt, etter tannvisning gikk vi ut av ringen og nullet dermed på fellesdekken. Jeg snakket med dommeren på forhånd, forklarte problemet, og han sa det var helt greit. Resten av øvelsene gikk vi gjennom, og fikk godkjent på alle. Poengene er ikke noe å skryte av, men de holdt til en tredje premie.

Tre oppgaver å jobbe videre med til neste gang:

1. Få Ronja med fra start - ved å trene starter. Hun henger veldig etter i foten, og jeg må få opp "driven" hennes

2. Få nye rutiner på belønningen - først belønne med meg selv (kroppsspråk), deretter godbit. Dette skal øke forventningen hennes

3. Aldri belønne uten at hun har fortjent belønningen først. Jeg har trent lek siden kurset med Rosita i april, men glemt at hun må jobbe for å få leken. Dermed kobler hun nå lydighetstreningen direkte til lek, og det kan være årsaken til at hun stikker.

Poengene ble:

Tannvisning: 10

Fellesdekk: 0

Lineføring: 5 (hun hang veldig, og måtte trekkes det meste av øvelsen)

Dekk fra holdt: 6 (dobbeltkommando)

Innkalling fra sitt: 7 (farten må bli større)

Stå under marsj: 6 (gikk et par skritt, hang etter)

Hopp over hinder: 8,5

Avstandskommandering: 5 (dobbeltkommando)

Helhetsinntrykk: 6

Oppsummert: bedre enn fryktet, verre enn håpet, egentlig som forventet.

Tre positive erfaringer:

1. Vi gjennomførte alle øvelsene uten tull. Mye mangler, men hun fulgte med på meg.

2. Jeg gjorde ingen førerfeil - og unngikk dermed alle nullene jeg fikk i Moss

3. Det var både hyggelig og inspirerende å være i ringen og på stevne i dag!

Så takk til spesielt Nina og Runa som overbeviste meg om at det ville være dumt å ikke stille, og til Hege og Janna som ga meg råd om å bare droppe fellesdekken i stedet for å droppe hele stevnet.

Og ikke minst var det hyggelig å treffe mange kjente og prate rundt ringen. Selv dommeren var veldig hyggelig, så det var jammen trivelig inne i ringen også!

Og rett før slutt stoppet jammen Rosita og tok en liten prat og ga noen gode råd om treningen framover også, sånt synes jeg er veldig hyggelig gjort av en trener som må ha elever overalt på stevner.

Bildene i dag er av Katrine og Milla, som debuterte i lydighet og gjorde det kjempebra, Karin og Robin, og Kirsti og Spiff. Flere bilder finnes på flickr.

Katrine og Milla i lineføring

Milla over hinderet

Karin og Robin i FVF

Kirsti og Spiff - før start

Kirsti og Spiff i fri ved fot

Spiff over hinderet - for å hente apportbukken

Vakthund og fellesdekk = feil

Ronja er påmeldt LP-prøve hos OODK på lørdag, men jeg tror ikke vi er klare for å starte. Hun har fått nye vaner, og skjønner ikke helt at man skal ligge i ro på fellesdekken, i hvertfall ikke hvis andre hunder beveger seg utenfor ringen. Da tar hun ansvar, og sørger for å jage vekk de "ulydige". Sånt er det ikke moro å starte med, ikke minst fordi jeg er redd for at hun skal ødelegge for andre hunder som deltar.

På trening hos OODK i dag fikk jeg tips om å snakke med dommeren, for det er jo mulig å bare gå rett ut av ringen under fellesdekken og nulle på den, og heller ta de andre øvelsene som en trening. Men jeg er fortsatt i tenkeboksen, for jeg har egentlig mer lyst til å trene opp fokuset hennes på meg igjen, og delta på prøve igjen når det er rettet opp. Det har ikke blitt mye trening på oss i det siste, så det er virkelig ikke rart at hun synes alt annet enn meg er mye morsommere!

Men jeg har også vært på et flott seminar på jobben i dag, om å tenke positivt! Derfor vil jeg trekke fram tre bra ting vi greide på treningen:
1. Ronja ble liggende, selv om hun hadde veldig lyst til å løpe etter en liten terrier som kom forbi i fellesdekken.
2. Jeg greide se at hun hadde veldig lyst til å løpe etter en liten terrier, og stoppet henne fra å løpe etter, ved å sette på båndet.
3. Vi fikk til mye trening på å ligge i ro med masse forstyrrelse i dag - unger, agilitytrening og løse bordercollier som sjekket ut sekken vår!

Noen som tror lydighetstrening bare er kjedelig terping på detaljer? Dere er velkommen til å trene en økt med Ronja!

Har ikke bilde fra i dag, men et arkivbilde fra kurs med Rosita i vår kan vitne om mer fokuserte tider :)

Stille forventning

I dag var vi igjen på Brekke på fellestrening i lydighet med OODK. Det var ikke så mange der, og utrolig surt og kaldt, men hyggelig likevel.

Mitt mål for treningen var å øve opp belønning med leke, så det ble mye lek på Ronja i dag. Hensikten var selvsagt å få opp motivasjonen for lydighet etter søndagens nedtur.

Jeg lyktes delvis, Ronja ble mer og mer glad i ballen. Problemet er at den ikke er SÅ spennende, det er godbiter hun blir aller mest trigget av. Den aller mest vellykkede runden hadde vi når jeg ikke belønnet med ball, men brukte meg selv mer aktivt med raske bevegelser, og avsluttet med godbit.

Fikk tips av Iris som systematiserte det hele litt bedre i hodet mitt, selv om dette er det samme som Rosita prøvde å lære oss på kurset, og May også har prøvd å forklare meg det nå etterpå.

Stille forventning går ut på at man ved å si belønningsordet - bra - skal skape en forventning hos hunden om at belønningen kommer, og HOLDE på den forventningen litt, ved å vente bitte litt før den virkelige belønningen kommer. Rent praktisk betyr det at når Ronja har riktig fokus sier jeg bra, og så er jeg helt stille et par sekunder og så kommer belønningen. Dette kombineres også gjerne med klikkeren: klikk når hunden jobber riktig, vent litt, så kommer bra, vent litt, så kommer godbiten.

Jeg har sagt "bra" samtidig som godbiten gis, og dermed hoppet over hele forventningsbiten. Og det er denne forventningen vi trenger i ringen, når godbitene ikke er tillatt. Med forventningen inne kan vi trene den opp til å vare lenger, og dermed holde på motivasjonen.

Så nå skal jeg omprogrammere belønningsmønsteret mitt, bra, vente litt - og så gi godbit, eller leke. Tror jeg også skal finne noen flere leker enn ballen, Ronja er veldig glad i en kanindummy vi har, den kan jo legges i et hjørne som motivasjonstrigger...

Har også fått kritikken fra søndagen, og det er tre 0er pga at jeg ikke sto helt stille. Vi får håpe jeg har lært, og greier holde styr på beina neste gang. Dessuten var lineføringen fryktelig, hun diltet etter meg.
Tannvisning: 10
Fellesdekk: 0 (Ronja reiste seg)
Lineføring: 5
Dekk fra holdt: 6,5
Innkalling fra sitt: 0 (jeg flyttet meg)
Stå under marsj: 7
Fritt hopp over hinder: 0 (jeg flyttet meg)
Kontroll over hunden på avstand: 0 (jeg flyttet meg)
Helhetsinntrykk: 6,5

Arkivfoto i dag, fra kurset til Rosita, ikke tvil om at Ronja er glad i godbiter:



Og her viser vi at vi kan gå pent fot, selv om båndet av en merkelig grunn er i feil hånd?

1. mai 2011 En hyggelig dag i Moss

May inspirerte meg til å melde meg på LP-prøve i Moss 1. mai, og hun har også fått meg med på treninger og kurset med Rosita. Vi trente jo veldig mye i vinter og skulle egentlig stilt på Flateby i januar, da Ronja ble så dårlig og ble operert i stedet. Men det har dessverre ikke blitt så mye trening i det siste, bortsett fra kurset med Rosita og et par treninger med May har jeg vært heller usystematisk.

Men jeg bestemte meg for at jeg kunne jo stille, og ha som mål at Ronja skulle ha det moro i ringen, og så lære mest mulig om hva som skjer når vi er på prøve.

Likevel lurte jeg fælt på hvorfor jeg driver med dette her, når klokka ringte 0630 i dag tidlig, og nervøsiteten slo ut i full blomst. Men vi kom oss av gårde, til det som skulle bli en veldig hyggelig dag, der jeg lærte masse. Men noen premiering ble det ikke, så mange 0’er tror jeg det nesten aldri har blitt delt ut…..



Vi var startende nummer 15, og endte i tredje fellesdekk. Mens vi ventet trente vi litt ved siden av ringen, men satt mest og så på. Det var veldig mange flinke ekvipasjer, og til tider syntes jeg dommeren virket streng, men skalaen skal vel brukes. Når det var fellesdekk var jeg rimelig trygg da vi gikk inn i ringen, dette har hun vært skikkelig flink til på trening, så jeg forventet egentlig ingen problemer. Men hun ble plutselig veldig fokusert på en hund som passerte på utsiden av ringen, så jeg brukte en del tid på å få henne til å følge med på meg i stedet. Det ga meg et forvarsel som dessverre ville stemme.

Tannvisningen gikk greit – 10 poeng. Og fellesdekken så også ut til å gå bra, men så bestemte Ronja seg for at border collien ved siden av var fryktelig kjekk, så han ville hun hilse på. Rett ut og 0 på oss. Heldigvis ble borderen liggende, så vi ødela ikke noe for ham.

Så var det ny runde med venting, og oppvarming til vi skulle inn. Det var et slit å få Ronja på nett når vi varmet opp. Mosselukta og en slette full av hunder var utrolig spennende, og da syntes hun det var lite poeng i å fokusere på en nervøs mutter. Men vi greide det da til slutt, og rett før vi skulle inn i ringen var hun virkelig fin og oppmerksom på meg. Men så ble det alvor, og motivasjonen falt helt. Hun var ikke på nett, diltet etter, og dommeren syntes det mest så ut som hun var på tur. Hun går faktisk penere på tur enn det hun gjorde i ringen i dag.

Der og da bestemte jeg meg for at nå får poeng være poeng, her skal vi prøve å få dette til å bli moro! Jeg ble en veldig aktiv og positiv fører, noe som førte til førerfeil på alle øvelsene, fordi jeg beveget føttene når jeg skulle stått i ro. Så 0’ene raste inn, selv om Ronja gjorde en relativt grei innsats. Av positive erfaringer var at hun faktisk hoppet over hinderet, og ikke løp rundt, til tross for alt for liten trening på det. Stå under marsj gikk også greit, og hun flyttet seg ikke rundt slik hun har gjort før. På begge disse øvelsene var det min fotflytting som førte til 0. På innkallingen vær jeg veldig aktiv; ekstra kommando både verbalt og med armer og beina i bevegelse – en klar 0, men Ronja kom inn i grei fart.

 Jeg lærte til neste gang at det ikke er noe poeng i å bruke hele kroppen i øvelsene – det gir bare unødvendige førerfeil, og hjelper ikke på Ronjas motivasjon likevel. Førerfeil gir 0, og jeg blir jo ikke i bedre humør av å se alle 0ene. Trivselen hennes i ringen må jeg få opp på annen måte. Sannsynligvis preger jeg henne veldig, og når jeg er nervøs blir hun dempet. Så der får jeg heller delta på flere prøver, så jeg blir met rutinert og mindre nervøs. Jeg må også bli flinkere til å bruke meg selv som ”leke”, og  huske å lage en rutine på lek uten ball først, og så plutselig ta opp ballen. Målet er å skape en forventning som gir økt motivasjon.

Likevel ble det en hyggelig dag, mange koselige hundemennesker å prate med, veldig hyggelig å sitte sammen med May og Inger Marie og Stig utenfor ringen, og man får jo tips og info om treninger og aktiviteter som skjer i klubbene. Og veldig moro at Inger Marie greide opprykket med Lukas, det har de jobbet for lenge, gratulerer!



Hvitveisen blomstrer i Moss



May får kritikken av dommeren etter fellesdekken


Sitt opp, Lukas!




Sitt opp, Kira!