Takk!

I dag vil jeg si takk til alle som oppmuntret meg til å delta på LP-stevne, selv om jeg egentlig hadde mest lyst til trekke meg etter Ronjas nye uvane med å stikke under fellesdekken. Ikke det at jeg er redd for å nulle, men det er så utrolig kjedelig å være redd for at hun skal ødelegge for andre.

Vi gjorde som planlagt, etter tannvisning gikk vi ut av ringen og nullet dermed på fellesdekken. Jeg snakket med dommeren på forhånd, forklarte problemet, og han sa det var helt greit. Resten av øvelsene gikk vi gjennom, og fikk godkjent på alle. Poengene er ikke noe å skryte av, men de holdt til en tredje premie.

Tre oppgaver å jobbe videre med til neste gang:

1. Få Ronja med fra start - ved å trene starter. Hun henger veldig etter i foten, og jeg må få opp "driven" hennes

2. Få nye rutiner på belønningen - først belønne med meg selv (kroppsspråk), deretter godbit. Dette skal øke forventningen hennes

3. Aldri belønne uten at hun har fortjent belønningen først. Jeg har trent lek siden kurset med Rosita i april, men glemt at hun må jobbe for å få leken. Dermed kobler hun nå lydighetstreningen direkte til lek, og det kan være årsaken til at hun stikker.

Poengene ble:

Tannvisning: 10

Fellesdekk: 0

Lineføring: 5 (hun hang veldig, og måtte trekkes det meste av øvelsen)

Dekk fra holdt: 6 (dobbeltkommando)

Innkalling fra sitt: 7 (farten må bli større)

Stå under marsj: 6 (gikk et par skritt, hang etter)

Hopp over hinder: 8,5

Avstandskommandering: 5 (dobbeltkommando)

Helhetsinntrykk: 6

Oppsummert: bedre enn fryktet, verre enn håpet, egentlig som forventet.

Tre positive erfaringer:

1. Vi gjennomførte alle øvelsene uten tull. Mye mangler, men hun fulgte med på meg.

2. Jeg gjorde ingen førerfeil - og unngikk dermed alle nullene jeg fikk i Moss

3. Det var både hyggelig og inspirerende å være i ringen og på stevne i dag!

Så takk til spesielt Nina og Runa som overbeviste meg om at det ville være dumt å ikke stille, og til Hege og Janna som ga meg råd om å bare droppe fellesdekken i stedet for å droppe hele stevnet.

Og ikke minst var det hyggelig å treffe mange kjente og prate rundt ringen. Selv dommeren var veldig hyggelig, så det var jammen trivelig inne i ringen også!

Og rett før slutt stoppet jammen Rosita og tok en liten prat og ga noen gode råd om treningen framover også, sånt synes jeg er veldig hyggelig gjort av en trener som må ha elever overalt på stevner.

Bildene i dag er av Katrine og Milla, som debuterte i lydighet og gjorde det kjempebra, Karin og Robin, og Kirsti og Spiff. Flere bilder finnes på flickr.

Katrine og Milla i lineføring

Milla over hinderet

Karin og Robin i FVF

Kirsti og Spiff - før start

Kirsti og Spiff i fri ved fot

Spiff over hinderet - for å hente apportbukken

Stille forventning

I dag var vi igjen på Brekke på fellestrening i lydighet med OODK. Det var ikke så mange der, og utrolig surt og kaldt, men hyggelig likevel.

Mitt mål for treningen var å øve opp belønning med leke, så det ble mye lek på Ronja i dag. Hensikten var selvsagt å få opp motivasjonen for lydighet etter søndagens nedtur.

Jeg lyktes delvis, Ronja ble mer og mer glad i ballen. Problemet er at den ikke er SÅ spennende, det er godbiter hun blir aller mest trigget av. Den aller mest vellykkede runden hadde vi når jeg ikke belønnet med ball, men brukte meg selv mer aktivt med raske bevegelser, og avsluttet med godbit.

Fikk tips av Iris som systematiserte det hele litt bedre i hodet mitt, selv om dette er det samme som Rosita prøvde å lære oss på kurset, og May også har prøvd å forklare meg det nå etterpå.

Stille forventning går ut på at man ved å si belønningsordet - bra - skal skape en forventning hos hunden om at belønningen kommer, og HOLDE på den forventningen litt, ved å vente bitte litt før den virkelige belønningen kommer. Rent praktisk betyr det at når Ronja har riktig fokus sier jeg bra, og så er jeg helt stille et par sekunder og så kommer belønningen. Dette kombineres også gjerne med klikkeren: klikk når hunden jobber riktig, vent litt, så kommer bra, vent litt, så kommer godbiten.

Jeg har sagt "bra" samtidig som godbiten gis, og dermed hoppet over hele forventningsbiten. Og det er denne forventningen vi trenger i ringen, når godbitene ikke er tillatt. Med forventningen inne kan vi trene den opp til å vare lenger, og dermed holde på motivasjonen.

Så nå skal jeg omprogrammere belønningsmønsteret mitt, bra, vente litt - og så gi godbit, eller leke. Tror jeg også skal finne noen flere leker enn ballen, Ronja er veldig glad i en kanindummy vi har, den kan jo legges i et hjørne som motivasjonstrigger...

Har også fått kritikken fra søndagen, og det er tre 0er pga at jeg ikke sto helt stille. Vi får håpe jeg har lært, og greier holde styr på beina neste gang. Dessuten var lineføringen fryktelig, hun diltet etter meg.
Tannvisning: 10
Fellesdekk: 0 (Ronja reiste seg)
Lineføring: 5
Dekk fra holdt: 6,5
Innkalling fra sitt: 0 (jeg flyttet meg)
Stå under marsj: 7
Fritt hopp over hinder: 0 (jeg flyttet meg)
Kontroll over hunden på avstand: 0 (jeg flyttet meg)
Helhetsinntrykk: 6,5

Arkivfoto i dag, fra kurset til Rosita, ikke tvil om at Ronja er glad i godbiter:



Og her viser vi at vi kan gå pent fot, selv om båndet av en merkelig grunn er i feil hånd?