Hårete, men slankere!

Ronjas pels har sett lurvete og grå ut i det siste, og jeg var nesten bekymret for at hun ikke var helt frisk. Men etter en grundig omgang med ferminatoren kom den blanke pelsen tilbake igjen! Etter sterilisering får tispene ofte mer ullpels, og det gir hele hunden et gråaktig skjær hvis den ikke børstes regelmessig.

Før Ronja ble fikk livmorbetennelse og måtte steriliseres var ikke dette noe problem, vi børstet henne jevnlig, men ikke så ofte som en gang i uka, hvis hun ikke var veldig sølete. Men nå må vi nok ta pelsstellet mer alvorlig. Ikke bare for hennes del, men også fordi leiligheten flommer over av hår.
Riga har nemlig også satt i gang med røyting, så både støvsuger og feiekost er i flittig bruk nesten daglig, uten at jeg ser det hjelper særlig. Jeg håper at oftere pelsstell kan hjelpe på det også.

I går var vi en snartur hos veterinæren med begge to, Riga for å få rabiesvaksine + den vanlige nobivacen (?), mens Ronja skulle veies. Riga oppførte seg eksemplarisk, vaksine og veterinær er ikke noe problem, heldigvis. Ronja ble bare veid, og jeg var litt spent. Jeg trodde nok at hun nå hadde lagt litt på seg igjen siden sist, for vi har ikke vært fullt så flinke i det siste, synes jeg. Men dengang ei, hun har fortsatt den fine trenden nedover, og veier nå 17,5 kg, 400 gram ned siden forrige veiing 26. april!

Dette er den lurvete utgaven av Ronja, nye bilder kommer snart!

 Røyter, jeg???? Riga skjønner ikke helt hva jeg mener...

Lagkamptrening!

I dag var Runa og jeg i Drammen, og hadde en super trening med det som skal bli tollerlagkamplaget vårt i september. Foreløpig svever det litt i det blå akkurat hvilke hunder laget vil bestå av, men vi skal i alle fall ha morsomme treninger sammen fram til da!

Den første treningen var på Drammens tak. Etter en lang spiraltur opp Spiralen møttes vi på en parkeringsplass med masse plass, gikk 2 minutter inn i skogen og tok en lang ro ved sekken på en åpen plass for å bli kjent. Hundene fikk roe seg ned, bundet til trærne rundt oss, og det greide de fint, bortsett fra Riga som syntes dette var noe herk. Hun trenger sitte hos Runa for å roe seg, men da gikk det bra.

Når vi var ferdige med «runden» og hundene hadde roet seg, gikk vi litt lenger inn i skogen. Den opprinnelige planen for dagen – vannmarkering – ble utsatt litt fordi Ronja ikke helt er til å være med når noen har det moro i vannet. Vi startet i stedet med markeringer på land. Området vi var i var helt supert, og veldig vakkert – åpen skog der bakken var dekket av blåbærris og hvitveis!

Vi trente på det jeg kaller «Roar Børresen»-øvelsen, der man går mye fot, markerer, snur og går fot igjen, markerer, snur og går fot igjen – og henter den første markeringen, snur og går fot igjen, og henter den andre markeringen. Slik fortsetter man så lenge man orker, og hunden er med. Poenget er å trene fot, bryte forventninger, og trene opp markeringsevnen.

Selvsagt var kameraet med, men denne gangen var jeg mer opptatt av trening enn fotografering, og resultatet ble deretter. Bare to brukbare bilder…

Ronja venter på tur, i bakgunnen skimtes terrrenget vi trente i - vakkert!

Tone og Dina - de to har skikkelig fin kontakt!

Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.

Klikkerkurs på Canis

Ekiro tipset oss om gratis klikkerkurs på Canis, og det var jo en strålende ide! Vi meldte oss på, og dermed datt første leksjon med hjemmelekser ned i epostkassa, og jeg og Ronja satte igang:

• Finn fram minst 4 forskjellige aktuelle godbiter, og kjør en smakstest på hunden din. Så rangerer du godbitene fra 1-4 ut fra hvilke du mener hunden din liker best (husk at hundens preferanser kan forandre seg, så denne rekkefølgen kan forandre seg senere).
  
  Resultat:
  Leversnitt (sånne harde) - 4, tygges en stund, men ganske populær
  Stekt kylling - 2, lukter og smaker svært godt
  Svensk kjøttbolle - 1, absolutt favoritt som slukes hel
  Gulrotbit - 3, tygges litt, og er spennende, men ikke i toppskiktet
• Prøv ut minst 3 forskjellige hundeleker og se om hunden tenner på noen av dem.
  
  Resultat:
  Tennisball - ganske morsom
  Tennisbein - morsomt!!
  Gummiball i snor - ikke så morsom inne, men pleier være gøy ute
  
  OBS: dette ble testet inne, så karakterene kan forandre seg når vi tester ute.
• Skriv opp minst 3 ”miljøforsterkere”, det vil si forsterkere som du ikke kan ha i lommen din, men som hunden din ofte har lyst på når dere er ute og går tur. Test ut minst en av disse som forsterker når du går tur i kveld (når du ser at hunden har lyst på noe holder du den bare igjen i båndet, og venter til den ser på deg før du sier ”fri”).
  
  Resultat: (kommer senere, etter kveldsturen)
  

Ronja er 8 år i dag!

Verdens beste Ronja fyller 8 år i dag! Hun er en egenrådig hund som vet best selv, en fantastisk turkamerat, har lært meg masse om å ha hund og jakttrening, og har dermed skaffet oss mange gode venner i jaktmiljøet. Hipp hurra for Ronja!!

Fototur

Været var så utrolig fint på morgenen i dag, så jeg var raskt ute med kameraet på tur med Ronja. Hun fikk mye sitt og vente-trening, mens jeg fotograferte....

Hun fikk et par dummier for moro skyld, men trening vil jeg vel ikke kalle det :)

Fotobloggen viser bilderesultatene, her er Ronja som venter tålmodig.

Sist søndag - tur og trening

Runa og jeg var på tur sist søndag, men det tok sin tid før jeg fikk sett på bildene. Været var herlig, og fortsatt lite snø i marka. Denne helgen er det meldt mye snø, så det spørs hvordan det blir med trening.

Skjønt, jeg har aldri helt forstått det der med at man ikke skal trene jakt på snødekke. Sist jeg jaktet rype snødde det store våte filler. Kan man ikke ha med hund da, liksom? Og hva med vinterjakt? Alltid uten hund? Ettersom begge hundene våre elsker å spise isklumper, tror jeg heller ikke på at de kan få aversjon mot dummier med snø på, i hvertfall ikke hvis jeg legger dem litt nennsomt ned.

Ronja sikrer at dummien plasseres der den skal - i hånden!

Det er vel en belønning i den hånden?

Vakre Riga med dummy