Høstoppdatering med litt dramatikk

Riga fikk ikke løpetid før like etter lagkampen, så den fikk vi være med på. Og moro ble det, laget vårt - TBA -  karret oss til en tredjeplass, noe vi selvsagt var storfornøyde med. Runa fikk også første, for hun deltok på søstrene Døkk som fører for Gumman. Artige øvelser, gøy å se at Ronja fungerte bra, og moro for Runa at også Riga virket når det gjaldt, for hun var jammen litt forvirret på treningene i forkant.

Laget vårt - på tredje plass!!

















Søstrene Døkk, laget som vant. Det er ikke utseendet det kommer an på...




















Med en hund som nærmer seg 9 år må man vel regne med litt sykdom. Jeg syntes Ronja klødde mye etter tollerlagkampen, hun fikk et utslett, og jeg var ikke fornøyd med pelsen. Så vi tok en tur til veterinæren, og da sjekket vi like godt et par kuler jeg regnet med var fettkuler. Den ene var en ufarlig fettkul, men den andre viste seg å være en svulst av laveste grad. Dermed ble det operasjon, og jammen må de ta mye rundt for å være på den sikre siden! Den lille kulen på ca 1,5 cm i diameter ble et langt sår på nesten 8 cm. Heldigvis har Ronja godt grokjøtt, så det gikk rimelig greit den tiden vi måtte passe på såret. En body og potesokk når vi ikke kunne passe på at hun ikke klødde holdt. Veterinæren var også veldig fornøyd med operasjonen, så nå håper vi det skal gå bra. Hun har også vært i fin form det meste av tiden etter operasjonen.

Ikke helt fornøyd med å bruke hjemmesydd body...




















Helt til denne helgen, nå tror jeg de har fått en runde omgangssyke. Riga kastet opp på fredag, og er i fin form igjen, mens Ronja kastet opp i natt, og er litt tufs i dag. Vi håper det bedrer seg snart, det er ikke moro med syke hunder.

På tur i dag var hun heldigvis rimelig grei i form, og brukte nesa flittig.

Snakker du til meg??

 

Her kan dere se hvor kulen er fjernet oppe på skulderen

 

Snart løpetid?

Riga sturer, og er veldig ukonsentrert på trening. Nå er det 8 mnd siden den andre løpetiden, som kom 8 mnd etter den første. Mye tyder på at løpetid er på vei....

Sommerdagbok

I dag har jeg hatt en uke ferie, og vi har fått en skikkelig pangstart med hensyn til trening av hundene. Runa og jeg startet ferien med besøk hos Cecilie og Anne på Utnes i Grimstad. Fem herlige dager med sol, sommer, fiske, bading, regn, hundetrening, strikking, god mat og gode venner.

De fem hundene stortrivdes med å løpe fritt rundt på hyttetomta, sove på terrassen, og tur og trening  hver dag. Ronja fikk bade masse, siden hun er "oppgitt" som jakthund kunne vi kaste tennisballer i vannet og la henne plaske uti, uten å bry oss om avlevering eller hyling. Og dermed hylte hun heller ikke, men vi gjorde selvsagt ikke dette når unghundene var i nærheten.

Runa og Riga fikk masse tips og flotte treninger med Torbjørn og Anne, og kom tilbake med masse motivasjon og fine øvelser. Tilbakemeldingene fra Torbjørn og Anne på Rigas egenskaper var det også veldig moro å få med seg, hun er flink den lille raketten!

Jeg og Ronja var også endel med på treningene, og det er moro å se hvor gøy Ronja synes det er å finne dummier til mor. Hadde hun bare ikke vært så tent på vann.... Mer om Utnes senere, når flere av bildene er klare.

Etter at vi kom hjem har vi fortsatt treningene i Østmarka, og trent "ruta" med fremadsendinger i firkant, og nærsøk med godt gjemte tennisballer. I begge øvelsene merket vi at kupert skogsterreng er vanskeligere enn litt åpen sørlandsskog, og at Ronja har endel erfaring Riga mangler. Men framgangen er der hos Riga, og vi har sluttet med de altfor enkle øvelsene, de er så lette at det blir kjedelig.

I dag imponerte Ronja stort med et langvarig søk etter en tennisball som var godt gjemt, og der det var mange tomvitringer igjen i feltet. Da er det utrolig moro når hunden bare fortsetter og fortsetter å jobbe, og det hele ender med gevinst!

Fem hunder på hundeferiekoloni på Utnes, fra venstre sitter Gumman, Tjorven, Ronja, Sumo og Riga.

Fotosession - første forsøk

Vi kom plutselig på at vi må ta bilder til raseboka, og dermed ble det fotografering som trening i dag. Fryktelig vanskelig, og kveldssola var altfor skarp selv så seint som i 20-tiden. Jeg brukte for stor blender, så bare øynene ble skarpe, mens nesa var uskarp. Bakgrunnen var ganske ok - på noen av bildene..

Jeg fikk børstet Riga, men ser på bildene etterpå at ørene sårt trenger napping, og at det er veldig dumt med bilder med flåtthalsbånd og retrieverbånd. Pelsen er nesten røytet vekk (men hvem er det som slipper alle hårene inne??), og på toppen av det hele siklet hun lange jojotråder når Runa brukte godbit som lokking.

Altså er vi nødt til å ta bildene om igjen!

Uskarp nese og sørgelig ustelte ører:

Jojo på vei!

Frøken bustehode, men veldig søt!

Veldig tydelig bånd, og overeksponerte labber!

Stååååååå!

Fryktelig mye kontrast!

Ronja fikk også prøve seg, selv om hun ikke skal i raseboka :)

To gode venner!

Hårete, men slankere!

Ronjas pels har sett lurvete og grå ut i det siste, og jeg var nesten bekymret for at hun ikke var helt frisk. Men etter en grundig omgang med ferminatoren kom den blanke pelsen tilbake igjen! Etter sterilisering får tispene ofte mer ullpels, og det gir hele hunden et gråaktig skjær hvis den ikke børstes regelmessig.

Før Ronja ble fikk livmorbetennelse og måtte steriliseres var ikke dette noe problem, vi børstet henne jevnlig, men ikke så ofte som en gang i uka, hvis hun ikke var veldig sølete. Men nå må vi nok ta pelsstellet mer alvorlig. Ikke bare for hennes del, men også fordi leiligheten flommer over av hår.
Riga har nemlig også satt i gang med røyting, så både støvsuger og feiekost er i flittig bruk nesten daglig, uten at jeg ser det hjelper særlig. Jeg håper at oftere pelsstell kan hjelpe på det også.

I går var vi en snartur hos veterinæren med begge to, Riga for å få rabiesvaksine + den vanlige nobivacen (?), mens Ronja skulle veies. Riga oppførte seg eksemplarisk, vaksine og veterinær er ikke noe problem, heldigvis. Ronja ble bare veid, og jeg var litt spent. Jeg trodde nok at hun nå hadde lagt litt på seg igjen siden sist, for vi har ikke vært fullt så flinke i det siste, synes jeg. Men dengang ei, hun har fortsatt den fine trenden nedover, og veier nå 17,5 kg, 400 gram ned siden forrige veiing 26. april!

Dette er den lurvete utgaven av Ronja, nye bilder kommer snart!

 Røyter, jeg???? Riga skjønner ikke helt hva jeg mener...

Lagkamptrening!

I dag var Runa og jeg i Drammen, og hadde en super trening med det som skal bli tollerlagkamplaget vårt i september. Foreløpig svever det litt i det blå akkurat hvilke hunder laget vil bestå av, men vi skal i alle fall ha morsomme treninger sammen fram til da!

Den første treningen var på Drammens tak. Etter en lang spiraltur opp Spiralen møttes vi på en parkeringsplass med masse plass, gikk 2 minutter inn i skogen og tok en lang ro ved sekken på en åpen plass for å bli kjent. Hundene fikk roe seg ned, bundet til trærne rundt oss, og det greide de fint, bortsett fra Riga som syntes dette var noe herk. Hun trenger sitte hos Runa for å roe seg, men da gikk det bra.

Når vi var ferdige med «runden» og hundene hadde roet seg, gikk vi litt lenger inn i skogen. Den opprinnelige planen for dagen – vannmarkering – ble utsatt litt fordi Ronja ikke helt er til å være med når noen har det moro i vannet. Vi startet i stedet med markeringer på land. Området vi var i var helt supert, og veldig vakkert – åpen skog der bakken var dekket av blåbærris og hvitveis!

Vi trente på det jeg kaller «Roar Børresen»-øvelsen, der man går mye fot, markerer, snur og går fot igjen, markerer, snur og går fot igjen – og henter den første markeringen, snur og går fot igjen, og henter den andre markeringen. Slik fortsetter man så lenge man orker, og hunden er med. Poenget er å trene fot, bryte forventninger, og trene opp markeringsevnen.

Selvsagt var kameraet med, men denne gangen var jeg mer opptatt av trening enn fotografering, og resultatet ble deretter. Bare to brukbare bilder…

Ronja venter på tur, i bakgunnen skimtes terrrenget vi trente i - vakkert!

Tone og Dina - de to har skikkelig fin kontakt!

Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.