Jeg gikk en tur på stien..

Ola Dilt har blitt en stor suksess for meg og Ronja, vi koser oss skikkelig med lange turer på jakt etter postene Oppsal IF har lagt ut. Ikke så vanskelig heller, jeg følger kartet, og orienterer meg etter stiene. Kompasset er med, men foreløpig ubrukt, det holder lenge med stiene for å finne ut hvor man er.

Nesten alltid, for i dag gikk jeg feil to ganger før jeg fant den første posten. I Østmarka er det veldig mange nesten helt like koller, nemlig…

Kameraet er også med, og når jeg ser på bildene etterpå, er det ofte bilder av stier. Det er noe rart med disse stiene i skogen, de ligger der helt stille, og veldig ofte er det lys i enden. Nå om våren er de kantet med hvite hvitveis også. Veldig fristende å ta bilder av.

I dag gikk vi inn fra Lindebergåsen, for å ta postene på Puttåsenkartet. Dette terrenget er enda mer kupert enn det jeg vanligvis er vant til i Østmarka, her er en uvanlig flat sti.

Blåmerket viser at jeg er på rett vei :)

Gjøksyra er nesten i full blomst, i alle fall der sola kommer litt til. Disse stod veldig passelig til rett ved stien.

Grønlia er en hytte som tydeligvis drives av et driftig lag. Her var det fine benker, stor bålplass og masse ved til tørk. Pen og velholdt midt inne i skogen, tipper mange har fine turer hit og hyggelige samlinger her.

Grønlihytta fra en annen kant.

 Noen ganger får trærne over veien bare ligge, til de er skikkelig mosegrodde.

Når jeg spiser matpakka får Ronja en tyggepinne, det er skikkelig godt!!

Noen av stiene er veldig gode og breie, man likevel langt hyggeligere enn skogsbilveiene, synes jeg.