Sportrening med OODK

I dag har Ronja og jeg vært på sportrening med Oslo og Omegn DressurKlubb - OODK. Det er Hanne som har tatt initiativet, og som var veldig grei og hjalp oss med hvordan man gjør dette.
Vi møttes i Maridalen, ved Sørbråten, og ble tre hunder i dag på første trening.

Hanne forklarte, vi la ut et spor til hver hund, og så gikk vi sporene en og en, mens de andre fulgte etter og så på. Det var mulig siden vi bare var tre.

Ronja fikk altfor lang line, så hun vimer en del, og går mye på overvær. Neste gang må lina være kortere, og når hun går feil må jeg vente henne ut med kort line. Jeg hadde også lagt sporet i litt kronglete terreng, og dermed ble jeg ikke konsentrert nok på Ronja, men mer på hvor jeg satte beina. Så jeg bør også finne et litt enklere terreng å gå i, siden jeg er nybegynner som fører, for Ronja er ikke terrenget noe problem.Til neste gang må jeg også passe på å belønne skikkelig når hun finner gjenstandene (tennisballer denne gangen) i sporet. I dag var det bare "fant du ballen, fint!". Og så kan det være lurt å la sporet ligge litt ekstra, slik at hun tvinges til å brukesnuta  bakken mer.

Men dette er sånn man skjønner med mer erfaring, så dette var en veldig fin gjennomgang. Og både jeg og Ronja synes spor var kjempegøy, så det blir nok plassert ut flere spor framover.  Og treningene på onsdager med OODK skal vi være med på!

Årets første bad!

I dag har Ronja hatt det kjempemoro, vi har trent med tøyposer igjen, og hun har brukt sjansen til å teste badetemperaturen i Bogstadvannet.

Knallmoro - bogstadvelig talt.

Jeg var sjåfør for Runa som skulle på småkurset grunnapport med Jan Foss. Ronja ble selvsagt med, dummier i sekken, og fant en fin plass på jordet.

Mål for dagen - fottrening, med dummyapportering som belønning.

Jeg la ut tre dummier i god vinkel, godt synlig så damen ikke skulle være i tvil om hva som ville bli belønningen. Så satte vi i marsj, fot, feil på alle snusinger i bakken, og ros når hun gikk oppmerksomt ved siden av meg.

Etter kort tid var hun så fokusert at det var klart for apportering. Da hadde vi glemt hvor dummien var, gitt! Først på tredje forsøk fikk vi inn riktig dummy. Hmmm. Det får bli fremadsending istedet. Ny runde med fotgåing, men da var Ronja lei,  og i en vending brukte hun sjansen da hun var bak ryggen min til å stikke avgårde - til roklubben, som hadde flere båter ute. Heldigvis skjønte hun raskt at dette ikke var så moro, trolig også fordi muttern sto og kokte ved vannkanten. Men hun rakk å bli gjørmete fra topp til tå, så vi måtte arrangere et lite ekstrabad for å få av søla.

Men jeg gir ikke opp bare pga en liten avstikker, så vi fortsatte øvelsen, men med litt mer årvåkenhet hos mor. Det gikk riktig så fint, jeg greide belønne riktig og bare når hun var i arbeidsmodus, og på den måten klarte jeg både få arbeidsmoduset raskere på, og strekke det lenger for hver gang.

Så til tross for et ureglementert bad var jeg godt fornøyd med treningen.

Etterpå gikk vi tilbake til kursgjengen, og fotograferte de ivrige jaktkameratene in spe. Mye moro å se på, imponerende rolige hunder, og mange gode råd å ta med seg fra Jan Foss. Tipper vi ser mer av denne gjengen framover!

Flere bilder på www.flickr.com/linnbj

Jan Foss

Riga apporterer




Runa og Riga


Hanne og Sunniva




Riga

Stille forventning

I dag var vi igjen på Brekke på fellestrening i lydighet med OODK. Det var ikke så mange der, og utrolig surt og kaldt, men hyggelig likevel.

Mitt mål for treningen var å øve opp belønning med leke, så det ble mye lek på Ronja i dag. Hensikten var selvsagt å få opp motivasjonen for lydighet etter søndagens nedtur.

Jeg lyktes delvis, Ronja ble mer og mer glad i ballen. Problemet er at den ikke er SÅ spennende, det er godbiter hun blir aller mest trigget av. Den aller mest vellykkede runden hadde vi når jeg ikke belønnet med ball, men brukte meg selv mer aktivt med raske bevegelser, og avsluttet med godbit.

Fikk tips av Iris som systematiserte det hele litt bedre i hodet mitt, selv om dette er det samme som Rosita prøvde å lære oss på kurset, og May også har prøvd å forklare meg det nå etterpå.

Stille forventning går ut på at man ved å si belønningsordet - bra - skal skape en forventning hos hunden om at belønningen kommer, og HOLDE på den forventningen litt, ved å vente bitte litt før den virkelige belønningen kommer. Rent praktisk betyr det at når Ronja har riktig fokus sier jeg bra, og så er jeg helt stille et par sekunder og så kommer belønningen. Dette kombineres også gjerne med klikkeren: klikk når hunden jobber riktig, vent litt, så kommer bra, vent litt, så kommer godbiten.

Jeg har sagt "bra" samtidig som godbiten gis, og dermed hoppet over hele forventningsbiten. Og det er denne forventningen vi trenger i ringen, når godbitene ikke er tillatt. Med forventningen inne kan vi trene den opp til å vare lenger, og dermed holde på motivasjonen.

Så nå skal jeg omprogrammere belønningsmønsteret mitt, bra, vente litt - og så gi godbit, eller leke. Tror jeg også skal finne noen flere leker enn ballen, Ronja er veldig glad i en kanindummy vi har, den kan jo legges i et hjørne som motivasjonstrigger...

Har også fått kritikken fra søndagen, og det er tre 0er pga at jeg ikke sto helt stille. Vi får håpe jeg har lært, og greier holde styr på beina neste gang. Dessuten var lineføringen fryktelig, hun diltet etter meg.
Tannvisning: 10
Fellesdekk: 0 (Ronja reiste seg)
Lineføring: 5
Dekk fra holdt: 6,5
Innkalling fra sitt: 0 (jeg flyttet meg)
Stå under marsj: 7
Fritt hopp over hinder: 0 (jeg flyttet meg)
Kontroll over hunden på avstand: 0 (jeg flyttet meg)
Helhetsinntrykk: 6,5

Arkivfoto i dag, fra kurset til Rosita, ikke tvil om at Ronja er glad i godbiter:



Og her viser vi at vi kan gå pent fot, selv om båndet av en merkelig grunn er i feil hånd?

1. mai 2011 En hyggelig dag i Moss

May inspirerte meg til å melde meg på LP-prøve i Moss 1. mai, og hun har også fått meg med på treninger og kurset med Rosita. Vi trente jo veldig mye i vinter og skulle egentlig stilt på Flateby i januar, da Ronja ble så dårlig og ble operert i stedet. Men det har dessverre ikke blitt så mye trening i det siste, bortsett fra kurset med Rosita og et par treninger med May har jeg vært heller usystematisk.

Men jeg bestemte meg for at jeg kunne jo stille, og ha som mål at Ronja skulle ha det moro i ringen, og så lære mest mulig om hva som skjer når vi er på prøve.

Likevel lurte jeg fælt på hvorfor jeg driver med dette her, når klokka ringte 0630 i dag tidlig, og nervøsiteten slo ut i full blomst. Men vi kom oss av gårde, til det som skulle bli en veldig hyggelig dag, der jeg lærte masse. Men noen premiering ble det ikke, så mange 0’er tror jeg det nesten aldri har blitt delt ut…..



Vi var startende nummer 15, og endte i tredje fellesdekk. Mens vi ventet trente vi litt ved siden av ringen, men satt mest og så på. Det var veldig mange flinke ekvipasjer, og til tider syntes jeg dommeren virket streng, men skalaen skal vel brukes. Når det var fellesdekk var jeg rimelig trygg da vi gikk inn i ringen, dette har hun vært skikkelig flink til på trening, så jeg forventet egentlig ingen problemer. Men hun ble plutselig veldig fokusert på en hund som passerte på utsiden av ringen, så jeg brukte en del tid på å få henne til å følge med på meg i stedet. Det ga meg et forvarsel som dessverre ville stemme.

Tannvisningen gikk greit – 10 poeng. Og fellesdekken så også ut til å gå bra, men så bestemte Ronja seg for at border collien ved siden av var fryktelig kjekk, så han ville hun hilse på. Rett ut og 0 på oss. Heldigvis ble borderen liggende, så vi ødela ikke noe for ham.

Så var det ny runde med venting, og oppvarming til vi skulle inn. Det var et slit å få Ronja på nett når vi varmet opp. Mosselukta og en slette full av hunder var utrolig spennende, og da syntes hun det var lite poeng i å fokusere på en nervøs mutter. Men vi greide det da til slutt, og rett før vi skulle inn i ringen var hun virkelig fin og oppmerksom på meg. Men så ble det alvor, og motivasjonen falt helt. Hun var ikke på nett, diltet etter, og dommeren syntes det mest så ut som hun var på tur. Hun går faktisk penere på tur enn det hun gjorde i ringen i dag.

Der og da bestemte jeg meg for at nå får poeng være poeng, her skal vi prøve å få dette til å bli moro! Jeg ble en veldig aktiv og positiv fører, noe som førte til førerfeil på alle øvelsene, fordi jeg beveget føttene når jeg skulle stått i ro. Så 0’ene raste inn, selv om Ronja gjorde en relativt grei innsats. Av positive erfaringer var at hun faktisk hoppet over hinderet, og ikke løp rundt, til tross for alt for liten trening på det. Stå under marsj gikk også greit, og hun flyttet seg ikke rundt slik hun har gjort før. På begge disse øvelsene var det min fotflytting som førte til 0. På innkallingen vær jeg veldig aktiv; ekstra kommando både verbalt og med armer og beina i bevegelse – en klar 0, men Ronja kom inn i grei fart.

 Jeg lærte til neste gang at det ikke er noe poeng i å bruke hele kroppen i øvelsene – det gir bare unødvendige førerfeil, og hjelper ikke på Ronjas motivasjon likevel. Førerfeil gir 0, og jeg blir jo ikke i bedre humør av å se alle 0ene. Trivselen hennes i ringen må jeg få opp på annen måte. Sannsynligvis preger jeg henne veldig, og når jeg er nervøs blir hun dempet. Så der får jeg heller delta på flere prøver, så jeg blir met rutinert og mindre nervøs. Jeg må også bli flinkere til å bruke meg selv som ”leke”, og  huske å lage en rutine på lek uten ball først, og så plutselig ta opp ballen. Målet er å skape en forventning som gir økt motivasjon.

Likevel ble det en hyggelig dag, mange koselige hundemennesker å prate med, veldig hyggelig å sitte sammen med May og Inger Marie og Stig utenfor ringen, og man får jo tips og info om treninger og aktiviteter som skjer i klubbene. Og veldig moro at Inger Marie greide opprykket med Lukas, det har de jobbet for lenge, gratulerer!



Hvitveisen blomstrer i Moss



May får kritikken av dommeren etter fellesdekken


Sitt opp, Lukas!




Sitt opp, Kira!