Bållukta er tilbake

Tur med ostesmørbrød som stekes på bål - beste avkobling som finnes. Trenger ikke gå langt eller fort, men bruke øyne og ører og se hva som rører seg i skogen. Eller hva som ikke rører seg, det er ganske stille om vinteren.

Ronja renser is mellom tærne, mens jeg fotograferer, denne gangen var hun også motiv.

Hei hvor det går!

I helgen har vi hatt veldig morsomme treningsturer, Runa og jeg. Riga trenger endel markeringserfaring, spesielt på lengden, men også generelt. Så målet for denne helgen var å gi henne erfaringen at dummien kan ligge lenger ut enn hun tror, og samtidig la henne få jobbe seg ferdig. Hun har nemlig også tendens til å gi opp litt raskt.

Vi sto på hver får lille haug - 40 - 50 m fra hverandre i skogen. Litt åpen furuskog, og egentlig temmelig vanskelig å markere i, alle trærne er like. Så hun måtte få litt tid å lete på i starten, siden vi ikke ville la henne komme tomhendt hjem. Men fy så moro det var, når Riga etterhvert skjønte hva hun skulle, og poletten datt ned. Vi er litt i tvil om hvem som hadde det morsomst, Riga eller vi.

Ronja fikk briljere, denne avstanden har hun null problemer med. Moro for gamlemor å få masse ros og virkelig føle seg flink.

Og til dere som lurer - ingen av hundene reagerer om det er litt snø på dummien, så vi trener enten det er bart eller ei :).

Her er Riga etter trening, moro i skogen!