I helgen har vi hatt veldig morsomme treningsturer, Runa og jeg. Riga trenger endel markeringserfaring, spesielt på lengden, men også generelt. Så målet for denne helgen var å gi henne erfaringen at dummien kan ligge lenger ut enn hun tror, og samtidig la henne få jobbe seg ferdig. Hun har nemlig også tendens til å gi opp litt raskt.
Vi sto på hver får lille haug - 40 - 50 m fra hverandre i skogen. Litt åpen furuskog, og egentlig temmelig vanskelig å markere i, alle trærne er like. Så hun måtte få litt tid å lete på i starten, siden vi ikke ville la henne komme tomhendt hjem. Men fy så moro det var, når Riga etterhvert skjønte hva hun skulle, og poletten datt ned. Vi er litt i tvil om hvem som hadde det morsomst, Riga eller vi.
Ronja fikk briljere, denne avstanden har hun null problemer med. Moro for gamlemor å få masse ros og virkelig føle seg flink.
Og til dere som lurer - ingen av hundene reagerer om det er litt snø på dummien, så vi trener enten det er bart eller ei :).
Her er Riga etter trening, moro i skogen!
Vi sto på hver får lille haug - 40 - 50 m fra hverandre i skogen. Litt åpen furuskog, og egentlig temmelig vanskelig å markere i, alle trærne er like. Så hun måtte få litt tid å lete på i starten, siden vi ikke ville la henne komme tomhendt hjem. Men fy så moro det var, når Riga etterhvert skjønte hva hun skulle, og poletten datt ned. Vi er litt i tvil om hvem som hadde det morsomst, Riga eller vi.
Ronja fikk briljere, denne avstanden har hun null problemer med. Moro for gamlemor å få masse ros og virkelig føle seg flink.
Og til dere som lurer - ingen av hundene reagerer om det er litt snø på dummien, så vi trener enten det er bart eller ei :).
Her er Riga etter trening, moro i skogen!















